Har prisen din steget mer enn prisene ellers?
Mobilen kostet litt under 400 kroner i måneden i fjor. Nå står det mer på regningen. Forsikringsbrevet sier «justert pris», og du husker ikke hva den var sist. Ingen av dem føles som en katastrofe, men faste utgifter er ofte den største posten du aldri ser på. Er prisøkningen rimelig, eller betaler du mer enn du burde?
En prosent alene sier ingenting
«Prisen har gått opp 15 %» høres mye ut, men nesten alt annet har også blitt dyrere. Det som betyr noe er om din pris har steget mer enn prisene i gjennomsnitt, målt over de samme månedene. Steg prisene 3 % og din pris 3 %, har du i praksis ikke fått noe dyrere. Steg din pris 15 %, er 12 prosentpoeng ikke forklart av prisveksten.
Eksempel: bredbåndet kostet 400 kr i måneden for et år siden og koster 460 kr nå, altså 15 % mer. Var prisveksten 3 % i samme periode, ville samme abonnement kostet rundt 412 kr i dag. Da betaler du 48 kr for mye i måneden, 576 kr i året, som prisveksten ikke forklarer.
Slik sjekker du selv, på ti minutter
- Finn prisen for omtrent et år siden: en gammel faktura, en e-post fra leverandøren eller kontoutskriften.
- Regn ut endringen: ny pris delt på gammel pris, minus 1. I eksempelet over: 460 kr delt på 400 kr gir 15 % mer.
- Slå opp prisveksten for de samme månedene i konsumprisindeksen hos Statistisk sentralbyrå (SSB), tolv-måneders endring.
- Sammenlign: ligger prisen din flere prosentpoeng over prisveksten, er det verdt å se nærmere på.
Hvorfor faste priser stiger
- Indeksklausul: avtalen sier at prisen følger prisveksten, eller en fast prosent, hvert år.
- Introduksjonspris som utløper: kampanjepris i seks eller tolv måneder, deretter ordinær pris.
- Pakkeendringer: leverandøren legger til noe du ikke ba om, eller fjerner en rabatt.
- Forsikring: prisen settes på nytt ved fornyelse og følger alt fra dyrere reparasjoner til alderen din og skadehistorikken din.
Hva du kan gjøre
- Les vilkårene: står det en indeksklausul eller en fast årlig økning, er økningen avtalt. Står det ingenting, er det en ensidig endring.
- Ring og spør hva de kan tilby for at du blir. Nevn prisen for et år siden og hva prisveksten forklarer.
- Sammenlign med samme dekning eller samme hastighet hos andre, ikke bare laveste pris.
- Sett en påminnelse til neste fornyelse eller til bindingstiden går ut.
Norge: dette gjelder hos deg
Prisveksten finner du i konsumprisindeksen (KPI) hos Statistisk sentralbyrå, som hver måned viser endringen siste tolv måneder.
For abonnement på mobil og bredbånd har Nkom lagt til grunn, i en veiledning fra 2018 til ekomloven, at en prisøkning som hovedregel er til ugunst for kunden, og at du da kan si opp uten ekstra kostnad, også i bindingstid. Leverandøren skal si fra om retten. Loven er revidert siden, så sjekk gjeldende regler hos Nkom. Følger økningen derimot av en indeksklausul du har avtalt, er det ikke sikkert den gir deg samme rett.
Forsikring får du vanligvis ny pris på i fornyelsesbrevet. Sammenlign på samme dekning og egenandel; Forbrukerrådets Finansportalen er et sted å begynne.
Hva en slik sjekk ikke sier
En pris som følger prisveksten er ikke det samme som en god pris. Du kan ha betalt for mye hele tiden. Prisveksten er dessuten et gjennomsnitt: strøm og drivstoff svinger langt mer enn bredbånd, så variable utgifter lar seg ikke sammenligne på denne måten. Sjekken viser bare om prisen har løpt fra resten. Om det finnes noe billigere, må du undersøke hos andre.
Slik gjør Ziva det for deg
Ziva finner de faste betalingene dine i bankdataene, sammenligner hver av dem med prisen for omtrent et år siden og med prisveksten over de samme månedene, og viser de som har steget mer enn prisene ellers. Det er en beregning, ikke en KI som gjetter, og Ziva sier ikke om en pris er god eller dyr sammenlignet med markedet, bare om den har løpt fra resten. Funksjonen heter Savings Radar og ligger under Verktøy. Kortet på oversikten dukker bare opp når noe faktisk har steget mer enn prisene.
Kort oppsummert
- Sammenlign prisendringen med prisveksten over de samme månedene, ikke med null.
- Pris opp 15 % mot 3 % prisvekst er verdt en telefon. Pris opp 3 % mot 3 % er det ikke.
- Les vilkårene: en avtalt indeksklausul er noe annet enn en ensidig prisøkning.
- Sammenlign alternativer med samme dekning eller hastighet, ikke bare laveste pris.
- Variable utgifter som strøm og drivstoff lar seg ikke sjekke på denne måten.
Prisen er rimelig hvis den har fulgt resten, og verdt en telefon hvis den ikke har.
Se hvordan Ziva viser prisendringer — prøv demoen
Kilder
Ofte stilte spørsmål
Hva er prisvekst, og hvor finner jeg tallet?
Prisveksten (inflasjonen) viser hvor mye prisene på en gjennomsnittlig varekurv har steget. SSB offentliggjør konsumprisindeksen hver måned, med endring fra samme måned året før. Bruk tallet for månedene prisen din endret seg, ikke bare siste måned.
Kan leverandøren heve prisen når den vil?
Bare i den grad avtalen eller loven gir adgang. En indeksklausul eller avtalt årlig økning er en avtalt endring. En økning uten slikt grunnlag må varsles, og for mobil og bredbånd kan du som regel si opp uten kostnad. Les vilkårene eller spør leverandøren hvilket grunnlag økningen har.
Er det greit at prisen stiger like mye som prisveksten?
Det betyr at prisen har holdt følge, ikke at den er lav. Betalte du allerede mer enn nødvendig, gjør du fortsatt det. Sammenlign med alternativer med samme dekning før du bestemmer deg.
Hvorfor kan jeg ikke sjekke strømavtalen på denne måten?
Strømprisen følger markedet fra måned til måned og svinger langt mer enn prisveksten. Ziva markerer slike utgifter som «beløpet varierer» og sammenligner dem ikke.
Hvordan sammenligner jeg forsikringen min?
Hent dekningsomfang, egenandel og forsikringssum fra fornyelsesbrevet, og sammenlign med tilbud som har det samme. En lavere pris med høyere egenandel eller smalere dekning er ikke det samme produktet.