Hvorfor ZivaFinance finnes, og hvem som bør bygge neste del sammen med meg

Av Tore Hetland, gründer av ZivaFinance. Oktober 2026.

Ett spørsmål banken ikke kunne svare på

Jeg begynte å bygge ZivaFinance fordi jeg ikke kunne svare på ett enkelt spørsmål:

Har jeg egentlig råd til dette?

Banken min kunne fortelle meg hvor mye jeg hadde på konto. Den kunne vise hva jeg brukte forrige måned. Men den kunne ikke fortelle meg hva som ville skje hvis jeg kjøpte en PC i dag, kredittkortregningen kom neste måned, boliglånet gikk ut den 20. og flybillettene jeg allerede hadde bestilt skulle betales.

Jeg bruker kredittkort omtrent som debetkort og betaler alltid hele beløpet. Problemet er ikke renten. Problemet er tidspunktet. Kjøpet skjer i dag, pengene trekkes om en måned. Med flere kort må jeg følge med på hvert enkelt og selv huske hva som snart forfaller. Saldoen kan se strålende ut, selv om store deler av pengene i praksis allerede er brukt.

I tillegg kommer boliglån, strøm, forsikringer, abonnementer og alt annet jeg vet kommer.

Jeg ville ikke bare vite hvor mye jeg hadde. Jeg ville vite hvor mye jeg kom til å ha når alt jeg allerede visste om, var tatt med. Og hvis svaret var «ikke nok»: hva måtte jeg gjøre, og hvor lang tid hadde jeg på meg?

Jeg fant ingen bank og ingen app som svarte på det. Så i oktober 2025 begynte jeg å bygge det selv.

Hvorfor akkurat jeg så det slik

Jeg hadde ikke tenkt å bli fintech-gründer. Jeg prøvde å løse et problem i min egen husholdning.

Men jeg har jobbet 35 år med logistikk, og logistikk er egentlig bare dette: hva finnes, hva er på vei, når kommer det, hvor oppstår flaskehalsen, og hva må justeres før problemet er et faktum. Flyt, prognose og flaskehals.

Penger har også flyt, prognose og flaskehals. Da jeg innså at min egen bank ikke kunne fortelle meg når pengene mine ville møte en flaskehals, så jeg problemet på samme måte som jeg hadde sett det i 35 år: ikke som et spørsmål om hva som skjedde, men om hva som kommer, og om det er tid til å gjøre noe med det.

Det er den eneste grunnen til at ZivaFinance ser ut som det gjør. Verdien er ikke prognosen. Verdien er tiden mellom varselet og hendelsen.

Hvorfor nå

Tre ting har skjedd omtrent samtidig.

Open Banking gjør at finansdata ikke lenger er låst inne i banken. Kontoer og kort kan kobles til en tjeneste du selv velger. KI gjør at privatøkonomi kan bli en samtale, ikke et regneark. Og levekostnadene har gjort spørsmål om likviditet, avtaler og matpriser mer relevante for vanlige familier enn på lenge.

Samtidig er bankene selv fortsatt bygget rundt transaksjoner og historikk. De er svært gode på hva som skjedde i går.

Tidligere hadde et produkt gjerne én eller to av tre ting: bankdata, en god beregningsmotor, eller naturlig språk. Nå kan alle tre kombineres. For første gang kan et privatøkonomiprodukt se kontoene, forstå sammenhengen og snakke med brukeren om hva som skjer videre.

Ett prinsipp holder jeg fast på: beregningsmotoren er deterministisk. KI forklarer tallene. Den finner dem ikke på.

Det som finnes i dag

Den første versjonen var manuell. Jeg la inn transaksjoner og fremtidige betalinger selv. Det fungerte, men krevde disiplin, og et økonomisystem som bare virker når brukeren husker å vedlikeholde det, overlever ikke.

Så fikk jeg tilgang til Open Banking, og det endret hele produktet. Bankkontoer og kredittkort kobles direkte, transaksjonene kommer inn av seg selv, og Ziva kombinerer det som har skjedd med det jeg vet kommer.

I dag gjør ZivaFinance dette:

Ser fremover. Kontoer og kort via Open Banking, likviditetsprognose måned for måned, lavpunktet markert, kommende kortregninger, faste regninger, lån og lønn tatt med. Du ser når økonomien blir strammest, før den blir det.
Svarer på «har jeg råd?». For et kjøp og for et lån. Svaret sier hva det bygger på og når det bør tas med forbehold.
Forstår lånene. Rente, løpetid, ekstra innbetaling, refinansiering, og hva ett prosentpoeng faktisk koster deg.
Leser kvitteringer. Vare, butikk, mengde, pris per kilo og liter, og om pakken ble mindre uten at prisen gikk ned. Brukere som velger det, deler anonymiserte priser, og alle ser gjennomsnittet.
Holder husstanden samlet. Flere brukere, egne kontoer, ett samlet bilde uten at alle må dele alt.
Deler regninger. Ferie, middag, fritid. Hvem har betalt, hvem skylder, når er det gjort opp.
Vet hvilke penger du venter på. Refusjoner, utlegg, salg. De er med i prognosen, og Ziva purrer når de uteblir.
Følger faste utgifter mot inflasjonen. Når strømmen, forsikringen eller abonnementet stiger mer enn prisene ellers, sier Ziva fra.
Tar med pensjon og investeringer. Pensjonsmodeller for 13 europeiske land, kontotyper per land, porteføljen som del av nettoformuen.
Kobler energi til økonomi. Elbilladere og solcelleanlegg, slik at lading og produksjon ses sammen med strømregningen.
Forklarer. ZIVA AI svarer på «hvor kan jeg kutte 2 000 kroner i måneden?» eller «hva skjer om renten stiger ett prosentpoeng?» med dine egne tall. Motoren regner. KI-en forklarer.

Alt dette på 14 språk, bygget for Europa fra første dag.

Det som kommer

Når bankdata, fremtidige betalinger og husstanden først er samlet, kan den samme informasjonen brukes til langt mer enn en prognose. Det er dit vi er på vei nå.

Avtaler. Forsikring, strøm, mobil, internett, lån. Leverandøren vet alt om deg som kunde. Du vet som regel svært lite om hvor god avtalen egentlig er. Ziva snur det. Den kjenner hva du faktisk betaler, hvordan prisen har utviklet seg, når avtalen fornyes, hva som står i dokumentene, om fakturaen stemmer med avtalen, og etter hvert hvordan tilsvarende husstander ligger an. Da går Ziva fra «her er forsikringen din» til «dette er en god avtale» eller «reforhandle denne før 1. januar». Hva om kunden visste like mye om avtalen som leverandøren?

Handlekurv-intelligens. Én banktransaksjon sier «REMA 1000, 847 kr». En kvittering sier melk, kaffe, vaskemiddel, kjøtt, brød, volum, enhetspris, prisendring, butikk og tidspunkt. Bankdata forteller hva pengene gikk til. Kvitteringsdata forteller hva pengene faktisk kjøpte. Neste steg er å bruke det: hvor er akkurat din handlekurv billigst denne uken, og hva bør du kjøpe hvor, når besparelsen er verdt en ekstra butikk.

Dypere husstandsinnsikt. Prognosen, avtalene, lånene og handlekurven i én samtale: «Dette er de tre tingene du bør gjøre denne måneden.»

Det Ziva kan bli

Hver kvittering er en prisobservasjon. Én bruker får sin egen prishistorikk. Hundre brukere gir lokal prisinformasjon. Ti tusen brukere gir en løpende database over faktiske priser, pakningsstørrelser, butikker og geografiske forskjeller, bygget av forbrukerne selv. Det samme gjelder avtaler: nok husstander som deler anonymt, og alle kan se om de betaler mer enn de fleste.

Det er nettverkseffekten i produktet. Jo flere som bruker Ziva, desto mer verdt blir det for hver enkelt.

Og det stopper ikke ved en landegrense. Spørsmålet «har jeg råd til dette?» er like relevant i Norge, Danmark, Nederland, Spania og Tyskland. ZivaFinance er bygget slik at brukergrensesnittet og kjernen er felles, mens språk, økonomisk innhold, pensjon, skatt, regelverk og deler av banklogikken lokaliseres. Det er en annen økonomi enn å bygge et nytt finansprodukt per land. Spørsmålet jeg vil ha svar på, er om dette kan distribueres på tvers av Europa uten å bygge Ziva på nytt fjorten ganger.

Tre lag, som alt annet hører hjemme under:

Se morgendagen. Prognose, likviditet, regninger, kort.
Ta bedre beslutninger. Har jeg råd? Bør jeg refinansiere? Bør jeg reforhandle? Hvor kan jeg spare?
Bygge forbrukerinnsikt. Avtaler, matpriser, husstandsdata, energi, investeringer, pensjon.

Det vi vet så langt

Ziva er tidlig. Brukerbasen er fortsatt liten. Det første jeg ville vite, var om mennesker som koblet økonomien sin til Ziva faktisk ville bruke prognosen.

Så langt har hver eneste bruker som har koblet en bank, åpnet den.

Det vi vet: de som kobler banken, bruker prognosen. Det vi ikke vet ennå: om de fortsetter å bruke den over tid, og om dette skalerer. Det vi må bevise som neste steg: at brukerne kommer tilbake, at de vil betale, og at distribusjonen kan gjentas i land etter land.

Det er ikke traction i den forstand en investor vanligvis mener. Det er det første beviset, og det er det riktige spørsmålet å gå videre fra.

Hvem bør bygge neste del sammen med meg?

Jeg har brukt ett år på å finne ut om denne ideen kan bli et produkt. Det kan den. Spørsmålet jeg stiller nå, er hvor stort det kan bli, og hvem jeg bør bygge neste del sammen med.

Jeg har bygget dette i hovedsak alene. Det vil jeg ikke fortsette med.

Jeg ser etter den riktige kombinasjonen av kapital og mennesker til å bevise neste fase: distribusjon, brukervekst i Europa, og om Ziva kan bli en skalerbar plattform for husholdningsøkonomi. Jeg er åpen for ulike strukturer hvis menneskene er riktige. Det kan være en investor, en medgründer, en bank eller fintech som ser den samme muligheten, en distribusjonspartner, eller noen som ganske enkelt ser det samme problemet som jeg gjør.

Jeg later ikke som om alt er ferdig. Det er mye som skal bygges, testes og bevises. Men produktet finnes. Open Banking fungerer. Kjernen er bygget og virker på 14 språk.

Én gründer i Norge har bygget kjerneproduktet, koblet Open Banking og fått det til å virke på 14 språk. Hva skjer når de riktige menneskene og riktig kapital settes bak det?

Hvis noe i dette får deg til å tenke «jeg bør snakke med ham», så gjør det.

Snakk med gründeren

Folk trenger ikke bare å vite hvor pengene ble av. De trenger å vite hva som kommer, mens de fortsatt har tid til å gjøre noe med det.

Never wonder if you can afford it again.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke ZivaFinance i mitt land?

ZivaFinance er bygget for Europa: 14 språk, landspesifikt innhold om pensjon, skatt og privatøkonomi, og bankkobling via Open Banking i støttede europeiske markeder. Be om tilgang fra forsiden, så får du en nøkkel på e-post.

Hva koster det?

De første 30 dagene er gratis, uten kort. Deretter er det én plan, Premium. Se prissiden for ditt land.

Hva er det egentlig gründeren ser etter?

Den riktige kombinasjonen av kapital og mennesker til å bevise neste fase: distribusjon, brukervekst i Europa og om Ziva kan bli en skalerbar plattform for husholdningsøkonomi. Ulike strukturer er mulige hvis menneskene er riktige.

Hvordan tar jeg kontakt?

Skriv til tore@zivafinance.app, eller send en melding på LinkedIn. En kort melding holder; alle får et personlig svar.