Mistet oversikten? Hva forskningen sier om hvorfor betalingsproblemer oppstår

Du betaler det du vet om. Og så kommer det en regning du hadde glemt, eller en måned som viste seg å bli dyrere enn den forrige, og plutselig går ikke regnestykket opp. Ingen sluttet å bry seg. Du mistet bare oversikten.

Det høres ut som en bagatell. Det er det ikke. Da SIFO (Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet) spurte norske husholdninger med tilbakevendende betalingsproblemer hva som var årsaken, var «mistet oversikten» den hyppigst nevnte: 39 prosent krysset av for den. Det var hyppigere enn arbeidsløshet (35 prosent), for mye lån (28 prosent) og sykdom (27 prosent).

Hva SIFO faktisk fant

Tallene kommer fra SIFOs oppdragsrapport nr. 13-2016, «Økonomisk utsatthet 2016», skrevet av Christian Poppe for Barne- og likestillingsdepartementet. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant 1 764 norske husholdninger.

Med «betalingsproblemer» menes at husholdningen i løpet av det siste året ikke har hatt penger til å betale regninger eller lån ved forfall, og at det har skjedd av og til eller ofte. I 2016 gjaldt det omtrent 7 prosent av husholdningene, rundt 160 000 husholdninger med til sammen om lag 355 000 mennesker.

Blant de 118 husholdningene i utvalget som hadde slike problemer, ble det spurt om årsakene. Flere kunne krysse av:

Mistet oversikten: 39 prosent
Arbeidsløshet: 35 prosent
For mye lån: 28 prosent
Sykdom: 27 prosent
Samlivsbrudd: 17 prosent
Flytting til ny bolig og det å bli pensjonist: 8 prosent hver

I snitt oppga de to årsaker hver, og rundt en tredjedel nevnte mellom tre og åtte. Rapporten påpeker at veien inn i betalingsproblemer sjelden har én enkelt årsak. To typer går igjen: at man får for mye gjeld eller mister oversikten, og at man rammes av en livshendelse som velter budsjettet.

Hvilke regninger misligholdes oftest

Husholdningene med betalingsproblemer hadde i snitt misligholdt tre ulike typer regninger. Det var forbruk som slo ut oftest: forbrukslån, kredittkortgjeld og kontoovertrekk (36 prosent), deretter strøm (31 prosent) og NRK-lisensen (30 prosent). Årsavgift på bil, privat gjeld, husleie, kommunale avgifter og bredbånd lå på mellom 19 og 25 prosent. Boliglån (12 prosent) og barnehage (9 prosent) var minst utsatt.

Rapporten viser til at tidligere undersøkelser tyder på at husholdninger under økonomisk press har en tendens til å prioritere bolig og barn.

Hva som øker risikoen

SIFO analyserte også hva som skilte de med betalingsproblemer fra de uten, kontrollert for blant annet inntekt og alder. Tre ting pekte seg ut:

Budsjettet har forverret seg det siste året: inntekten er gått merkbart ned, utgiftene opp, eller begge deler.
Ingen buffer: husholdningen mangler en buffer som tilsvarer en månedsinntekt.
Tung gjeld i forhold til inntekten. Jo mer bekymret man er for gjelden, desto større sannsynlighet for at man faktisk har problemer.

Rapporten skiller også mellom husholdninger i en positiv spiral (de har hatt problemer, men tror på bedring) og en negativ spiral (de har problemer og regner ikke med at det blir bedre). Omtrent 5,5 og 4,5 prosent av husholdningene var i hver av dem i 2016. Retningen betyr like mye som nivået.

Gjelder dette fortsatt?

Rapporten er fra 2016, og vi har ikke funnet en like presis måling av «mistet oversikten» fra i dag. Vi kan derfor ikke si at tallet er 39 prosent i 2026. Men det er god grunn til å tro at mekanismen er den samme:

Presset har ikke avtatt. SIFOs trygghetsbarometer viser at andelen «trygge» husholdninger falt fra 65 prosent i juni 2021 til 51 prosent i august 2023, mens andelen «sliterne» økte fra 5 til 11 prosent. I 2023 hadde én av ti husholdninger måttet kontakte kreditorer om betalingsproblemer.
Hverdagsøkonomien var allerede kompleks i 2016. Rapporten beskriver den som «svært komplisert» sammenlignet med tidligere, med pengestrømmer inn og ut som er større og raskere. Det er vår vurdering, ikke SIFOs, at abonnementer, kortbetaling, delbetaling og flere kontoer siden har gjort bildet mer oppdelt, ikke enklere.

Tallet fra 2016 viser altså ikke hvor mange som mister oversikten i dag. Det viser hvor viktig oversikt er som årsak.

Slik får du oversikten tilbake

Rapporten sier ikke hva du skal gjøre, men de tre risikofaktorene peker rett på ting du kan se på:

Se retningen, ikke bare nivået. Sammenlign inntekt og utgifter nå med for et år siden. Går utgiftene opp raskere enn inntekten, er det den bevegelsen du bør reagere på, før en regning står ubetalt.
Se på bufferen. SIFO bruker en månedsinntekt som grense i analysen sin. Hvor stor buffer du selv bør ha, avhenger av situasjonen din, og det går vi gjennom i guiden om bufferen.
Hold øye med kort og forbrukslån. Det var her betalinger oftest uteble i SIFOs undersøkelse.
Regn fremover, ikke bare bakover. Skriv opp hva som kommer inn og hva som skal ut de neste ukene, også det som kommer sjelden, og finn det laveste punktet. Fremgangsmåten står i artikkelen om «har jeg råd til dette?».

Har det allerede gått galt, er det best å ta kontakt tidlig. NAV tilbyr gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og kan hjelpe deg med å lage en avtale med kreditorene. SIFOs måling fra 2023 viser at bare 36 prosent av dem som tok kontakt med kreditor fikk tilbud om utsettelse eller en overkommelig plan, så det er verdt å ha noen på laget.

Hva rapporten ikke sier

Det er verdt å være tydelig på grensene:

Årsakstallene gjelder en liten gruppe på 118 husholdninger og må tolkes med forsiktighet.
Det er husholdningenes egne forklaringer, ikke dokumenterte årsaker. At mange sier de mistet oversikten, betyr ikke at oversikt alene hadde løst problemene deres.
Rapporten sier ingenting om hvor lang tid i forveien man kan se at noe er på vei. Det finnes ikke noe enkelt signal som varsler pålitelig for alle.

Dette er det ZivaFinance er bygget for

ZivaFinance diagnostiserer ikke økonomien din og forutsier ikke betalingsproblemer. Appen regner saldoen din fremover fra de faktiske regningene og inntektene dine, dag for dag, og viser det laveste punktet de neste 90 dagene og når det kommer. Prognosen regnes av en beregningsmotor fra det som ligger inne, og AI-en forklarer tallene uten å regne dem selv. Sjekk at regninger og inntekter er på plass før du tar en stor beslutning.

Kort oppsummert

I SIFOs undersøkelse fra 2016 var «mistet oversikten» den hyppigste årsaken til betalingsproblemer: 39 prosent av dem som hadde slike problemer.
Tallet er fra 2016, men SIFOs senere målinger viser at presset på husholdningene har økt, så mekanismen gjelder trolig fortsatt.
Forbrukslån, kredittkort og strøm var det som oftest ble misligholdt blant husholdningene med problemer, boliglånet minst.
Tre ting øker risikoen: et budsjett som har forverret seg, ingen buffer og tung gjeld.
Oversikt handler om å se retningen og å se fremover, ikke bare om å vite saldoen.

Se hva som kommer de neste 90 dagene, og prøv demoen

Kilder

Ofte stilte spørsmål

Hvilken årsak oppgir husholdninger med betalingsproblemer oftest?

I SIFOs undersøkelse «Økonomisk utsatthet 2016» var den hyppigst oppgitte årsaken at husholdningen hadde mistet oversikten over økonomien (husholdningenes egne forklaringer): 39 prosent av dem med tilbakevendende betalingsproblemer krysset av for det. Deretter kom arbeidsløshet (35 prosent), for mye lån (28 prosent) og sykdom (27 prosent). Tallene bygger på 118 husholdninger i utvalget og er fra 2016.

Er tallene fra 2016 fortsatt riktige i dag?

Vi har ikke funnet en like presis nyere måling av akkurat «mistet oversikten», så tallet kan ikke uten videre brukes som dagens andel. SIFOs senere målinger viser likevel at presset på husholdningene har økt: andelen «trygge» falt fra 65 til 51 prosent mellom 2021 og 2023. Det gir grunn til å tro at mekanismen er den samme, men det er en vurdering, ikke en måling.

Hva betyr det at en husholdning har betalingsproblemer?

I SIFOs måling betyr det at husholdningen i løpet av det siste året ikke har hatt penger til å betale regninger eller lån ved forfall, og at det har skjedd av og til eller ofte. I 2016 gjaldt det omtrent 7 prosent av norske husholdninger.

Hvilke regninger blir oftest ubetalt?

Blant husholdninger med betalingsproblemer var det forbrukslån, kredittkortgjeld og kontoovertrekk som oftest ble stående (36 prosent), deretter strøm (31 prosent) og NRK-lisensen (30 prosent). Boliglån (12 prosent) og barnehage (9 prosent) ble sjeldnest misligholdt. Rapporten viser til at tidligere undersøkelser tyder på at husholdninger under press prioriterer bolig og barn.

Hvor stor buffer bør jeg ha?

SIFO fant at husholdninger uten en buffer tilsvarende en månedsinntekt hadde større sannsynlighet for betalingsproblemer. Hva som er riktig for deg, avhenger av hvor stabil inntekten din er og hva du må betale hver måned. Guiden om bufferen går gjennom hvordan du regner det ut.

Hva gjør jeg hvis jeg allerede har kommet bakpå?

Ta kontakt tidlig, både med kreditor og med NAV. NAV tilbyr gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning og kan hjelpe deg med å lage en avtale med kreditorene. Jo tidligere du melder fra, desto flere løsninger finnes det.